Carina Johnsen

Vanskelig å gå ned i vekt

  • Skrevet: 05.03.2014 - Klokken: 13:34

Det verste med å gå ned i vekt er å bestemme seg. Jeg har i mange mange år, ja hele livet mitt ønsket å gå ned i vekt. Jeg ønsket dette for å bli sosialt akseptert, bli "fin" og kanskje få slutt på mobbingen. Allerede som 5 åring ville jeg gå ned i vekt. Jeg tenkte at kanskje hvis jeg slutter å spise, så er jeg blitt tynn når jeg blir eldre? Det er feil at ei lita jente på 5 år skal tenke på å gå ned i vekt for å bli mer akseptert og kanskje kunne få seg noen venner. 

Jeg har alltid følt meg "bestemt" på å gå ned i vekt. Men jeg faller alltid tilbake til "at jeg ikke gidder mer". For det ER vanskelig å gå ned i vekt. Det er noe som må skje mentalt for at man skal komme seg dit. Det finnes tusenvis av historier og blogginnlegg om folk som klarer å gå ned i vekt og har gjort utrolige forandringer med kroppen sin. Da har det virkelig skjedd noe med tankegangen deres først.

Der er der jeg kommer inn. Jeg føler jeg har bestemt meg, men faller tilbake. Det er rett og slett fordi jeg blir forbannet på alle som ikke sosialt aksepterer at jeg er overvektig. De sier at det er en usunn livsstil osv osv. Jo, det er usunt. Men jeg er en av få som faktisk ikke er usunn. Jeg har bare fett som "bare er der". Kroppen min er sunn og sprek, selv om jeg kanskje bærer 50 kg for mye. Jeg har lavt blodtrykk, ingen diabetes og generellt ingen problemer med helsen, utenom psyken. Psyken min er blitt kraftig redusert fordi jeg har blitt et mobbeoffer for mitt utseende. Jeg er feit, jeg er ubrukelig osv. 

Tenk om jeg aldri hadde blitt mobbet i livet? Tenk om jeg faktsik kunne elske kroppen min for det den var? Jeg ER glad i meg selv. Men det er lett å bli forvirret når mange andre ikke aksepterer den du er.

Hvis du er en av de som sliter med lav selvtillit og overvekt, kjenner du deg kanskje igjen her: Du reiser til en klesbutikk og finner mange, ja MANGE fine klær du kunne tenkt deg å ha på deg, men ingen ting passer deg og du leter etter den lille avdelingen i butikken som har store størrelser, om det er en slik avdeling i den butikken, for å så finne et lite utvalg av stygge klær som ikke blir noe fint når det kommer på kroppen. Og de følelsene du føler du får når folk følger deg med blikkene sine fordi du har en stor kropp. Man tør heller ikke bestille seg en real deilig porsjon med mat på et utested eller et sted der dem har hurtigmat. Man blir livredd for deres tanker om: Burde han/hun spise slikt mat? 

Når du står der, og får alle disse følelsene, tenker man fort at man burde slanke seg og gå ned i vekt bare for å slippe å bli dømt hele tiden. Det skjer noe med oss, som trykker oss ned og gjør livskvaliteten dårligere. Man ønsker bare å leve et godt liv med latter og gleder, enn å gå hele livet med færle tanker om en selv.

Jeg kjenner jeg blir trist når jeg skriver dette innlegget. For det jeg sier er sant. Jeg skulle ønske jeg kunne verdsette meg selv mer. Jeg skulle ønske alle kunne verdsette seg selv og andre. 

Men det er ikke enkelt å bare gå ned i vekt å bli slank fordi man føler seg tvunget til det. Jeg prøver hardt for å kunne få til vektredusjon, men jeg føler jeg ikke får det til. Jeg tyr mer og mer til slankeoperasjon. Det virker som en enkel løsning.

Vi utsetter kroppen vår for traumatiske endringer for å oppnå drømmekroppen. Det er et stort skritt å ta, når man har tatt den besluttningen. Å fjerne indre organer, å sulte seg og drive intenst trening er en påkjenning for kroppen, også mentalt.

Til dere som har tatt en slik dramatisk endring:

- Hvordan har livet deres endret seg? 
- Er dere blitt mer lykkelig?
- Føler dere dere mer sosialt akseptert?
- Angrer du på besluttningen?
- Har du blitt mer glad i kroppen din?
- Har du blitt sykere eller friskere? 



Eileen 05.03.2014 kl.16:19

Hei! Så flott at du er åpen. Jeg var veldig misfornøyd med kroppen min for et par år siden.

Jeg skaffet meg selv noe annet å gjøre, enn å spise. Som å høre på musikk, jobbe, gå tur, sove. Spiste som regel bare når det rumlet i magen. Jeg gikk ned i vekt uten å tenke noe særlig på det. Jeg er fornøyd med kroppen min nå, men det er ikke dét som gjør meg lykkelig!

Noe som hjelper på selvtilliten min nå, er å ha tro og håp. Jeg begynte med å se videoer på youtube om filosofi og trossystem osv(F.eks. Alan Watts). Det får meg til å føle meg bedre når jeg er helt nede. Jeg vil at folk skal forstå hvor vakker verden er og og hvor godt det faktisk kan være å leve! Da må man se bort i fra det vonde. Vær glad og lev i nuet! Det er løsningen min hvertfall. :)

camilla 05.03.2014 kl.21:57

Jeg og var tjukk i mange mange år. Orka ikke trene. Holdt ikke på med noen sport. Hjalp lite å bo hos pappa som kjøpte loff, pizza og hamburgere fordi han selv ikke la på seg. Men så ble jeg mobba av min egen far for at jeg var tjukk. Begynte å periode trene når jeg var 22. Gikk ned 40 kg til slutt! Veide 104 på mitt meste. Motivasjonen kommer aldri !! Staheta mi og blod slit og tvang mot meg sjøl fikk meg ut å jogga! Og lærte meg å like salat og spiste masse laks med wok. Finn noe du liker. Og mink porsjoner. Og gå masse turer med babyen og colin og gubben din ;) får aldri for mye trim! :) det tar tid å gå ned på en sunn måte!!!

Karoline Johannesen 07.03.2014 kl.21:36

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, er vondt og sårt å lese for jeg kunne skrevet noe lignende selv.

Du får si i fra om du vil ha noen å trille tur med,,bor i Holmestrand med. Min lille sønn, hund og mann selv. (Katt og fisk også, men disse går ikke tur :P)

Else 21.05.2014 kl.08:58

Hei. Så tøff og sterk du er som klarer å få dette ut til folket. Det er akkuratt slik jeg har alltid hatt det. Alltid vert overvektig. 186 høy og 130 kg.

Men personligt kjenne eg at eg blir trist og lei å ikkje minst provosert når der er så mangen så seie... spist sunt og tren så får du det te.... sånn har det aldri vært for meg. Har trent 5 dager i uken i en årrekke .håndball svømming og vektløfting. . Leger forstår ikkje keffor eg ikkje har gått ner i vekt. Feks gen problematikk. Sjelett tyngde. Hormonnelle ting. Ja ting man ikkje skrige ut te kver ein. Når folk seie at.. eg gjor sånn å sånn det funke.ja men fanken der er forskjell på å gå ner 5 kg og 50 kg. .. klare du denne jobben. Orke du gå så langt. Offdet må ver tungt for deg. Passa på diabetes og hjerta..

Nå i det siste har eg ikkje klart å ver høffflig lenger ved slike kommentarer. Eg har rett og slett svart igjen.. ja eg klare alt dette like godt som andre om ikkje bedre. For eg og flere andre overvektige har ett hjerte med mer forståelse om man bare hadde fått lov å sleppt inn i sammfunnet som denne normal vektige såall hunør til deg som klare sette ord på dette... stå med hode oppreist og ver stolt av akkuratt den du er . Der finnes kun ein av akkuratt deg. .
Skriv en ny kommentar

Blogg.no reklame

Bla i bloggen

Bloggdesign

hits